Ny blogg for eksempel

Du kjære faste leser eller noe sånt! Eller ikke. I alle fall har jeg en ny blogg, og derfor har det blitt lite skrevet her. Om jeg er riktig fornøyd med den nye enda kan jeg ikke si så sikkert, men den er klar nok.

 

http://kvardagshjarte.blogspot.com/

 

Tjohei, god dag til deg!

 

 

Å blogge...

(herfra)

Du leser og hører om bloggere overalt. Rosabloggere... Voe... Voe som slutter, og alles mening om det... Til og med et kapittel i franskboka om blogging (Frankrike er det landet i verden med nest flest blogger etter USA (i alle fall da boka ble skrevet)) At oppegående folk synes det er flaut at de blogger.

Synes jeg det er flaut at jeg blogger? Burde jeg gjøre det? Jeg ser jo på meg selv som et oppegående menneske.

Jeg tror jeg vil si at jeg ikke er flau over å blogge. At jeg synes det er en fin ting. At jeg ikke legger ut hele livet mitt på internett, men heller noen tanker jeg synes er litt viktige, fine, eller av en eller annen grunn kan være verdt å lese. Eller i det minste være verdt noe for meg å skrive. For tankerot kan ryddes opp av å skrive dem ned for sånne som meg. Og hvis noen som ligner litt på meg, eller kanskje ikke synes det er interessant å lese dem, så skal de få lov til det nå og da.

Så det.

Dessuten så leser jeg flere fine blogger. 

Ikke fordi de er skrevet av fjortisjenter som veldig gjerne vil ha "så fin blogg", "så peeen du er" og "jeg eeelsker den mascaraen!!!" kommentarer, men skrevet av kloke, interessante mennesker som har tanker og kreative evner som de lar verden få se. Det synes jeg er fint, og ikke noe annet.

Så mitt poeng er vel at blogging er hva du gjør det til (som så mye annet) enten om du skriver eller leser. Hvis min blogg skulle vært en farge, vil jeg forresten gjerne at den skal være gul, og ikke rosa.

 

Ha en god dag!  

Litt 2010

I fjor vinter var jeg på nyttårsleir med OSC, og der lærte jeg litt mer om kameraet mitt, som jeg har hatt så god nytte av senere.

Så var det skoleball. Da så jeg litt sånn ut.

Og vinterferie med familien, og bror var visst litt fotogen når han ikke visste at man tok bilde.

Så var det påske, og før en heidundranes, søvnløs påskeleir, var jeg i Haugesund og besøkte

blant annet fine oldemødre som ikke husket forrige setning de sa så godt.

 



I Haugesund hadde det blitt vår, og det var fine kroktrær der.



Fint tre, fin himmel, rart skilt.



På ryvarden var det dukket opp fine dikt langs hele turveien.



De var nesten like fine som sjøen, himmelen og bergene.

 

Så blei det litt mer vår.




 Da bakte jeg og Hannah banankake. Og siden har vi gjort det. Noen ganger.



Pappa begynte å sykle ute igjen. (På trening i alle fall. Til jobb sykler han hele året.)



Jeg var med og så på fotballkamp. Dommeren hadde fine, slitte converse.



Familiebursdagssesongen begynte. Fine slektninger.

 

Så ble det bunadstider.



Og finestine konfirmerte seg.

Så feiret jeg 17. mai med slike fine og sånn.





Så sov jeg til 2011, kanskje?

Neida, jeg drømte, så levde jeg ut drømmen. Kanskje litt i alle fall.

Ha en god 2. dag 2011. aka søndag aka siste feriedag (om du går på KG i hvertfall aka 2. nyttårsdag aka 2. januar.

Sånt som man gjør når det er jul og ferie og man har...tid?

Blogger? Næh, nja, lite.

Fotograferer? Næh, nja, litt, men man orker ikke å overføre fotografiene til datamaskinen.

Kjøper en djembe og spiller høl i hue på familiemedlemmer og naboer? Tja, ja, men de har ikke noen hull i hodet sitt som de ikke hadde fra før enda.

Spiller piano? Ja, litt i alle fall.

Leser Bibelen? Ja. Gode, fine morgenvane.

Drikker te? Ja. Gode, fine morgenvane.

Sover lenge? Bare de dagene man legger seg altfor seint, og for meg så er ikke det så altfor ofte. Jeg liker deg, kjære morgenstund.

Går på ski? Ja. Noen turer i alle fall. Det er så vakkert. Og deilig.

Tegner? Ja. Litt. Tester fine fargeblyantjulegaver.

Leser Slam, = Oslos julebok, A-magasinet, D2, avisa, Donaldblader til bror? Ja.

Rydder? Ja, en hel del faktisk.

Baker kaker til selskaper man går i? Ja.

Går i juleselskaper med både fin familie og andre fine? Ja.

Spiser klementiner og småkaker mens man ser på jule-tv, aka gamle engelske filmer på nrk? Ja.

Pakker inn forsinkajulegaver til folk man ikke traff før jul, og glemme å levere dem når man treffer dem i romjula? Ja.

Høre massemasse julemusikk? Ja.

Treffer fine uten at det er noe selskap også? Ja.

 

God 6. dag jul!

Julemat på en tallerken

Julemat på en tallerken. Fin familie som prater om kjedelige og interessante ting. Fin stue med mange gamle ting hos bestemor og bestefar. Bryllupsbildet til bestemor og bestefar da de var unge, uten rynker, uten barn, uten så mye fortid sammen, bare mange år med fremtid foran dem. Bilder av mamma og tante med kortklipt hår, sløyfe og bollekinn. Full tallerken, fult hode.

For de vil ut og løpe og synge høyt. Egentlig fly, men når man løper blir det bra nok. De vil slenge seg ned i snøen, og kjenne at den smelter på tunga. Fryse, løpe inn igjen, tulle seg inn i et pledd, se på Oliver Twist på tv, drikke te. Blåse litt såpebobler i fleisen på en fin, men noen ganger litt for normal og kjedelig familie. Spille på djembe så det høres hos alle naboene, men det går egentlig ikke, for djember har slik en fin, behagelig lyd. Synge sånn at ganen vibrerer sånn som på damen med den røde leppestiften som sang på julekonserten til Märta Luise, som ble sendt i USA. Være utslitt og sove til i morgen?

Neida. Bare spise opp den fulle tallerkenen, og bli med å snakke om kjedelige og interessante ting mens tankene seiler sin egen sjø. Være tilstede likevel. Med øynene og stemmen og smilet hvertfall.

Før man kommer hjem, besøker facebook, skriver blogginnlegg og sover til i morgen.

I morgen

skal jeg ta bilder av jul.

skal jeg lage og skrive julekort.

skal jeg kjøpe og sende diverse som må kjøpes og sendes.

skal jeg rydde rommet mitt.

skal jeg sove lenge.

skal jeg kanskje rydde en hel del mer også.

skal jeg se på jul på månetoppen.

skal jeg kanskje ingen ting av det jeg skrev over, men prøve å få gjort noe, og glede meg stort over at det er juleferie!

 

Så veit du det. God juleferie til deg som har det nå. Du får ha gode dager du som ikke har juleferie også.

God natt nå i alle fall!

4. søndag i advendt/19. desember/wannabelørdag

Søndager før jul er rare og fine og i en kategori for seg selv. Da er butikkene åpne, og det gjør så stor forskjell. Det synes jeg er litt skummelt. Folk blir helt tullete av butikker. Av å kjøpe og kjøpe og kjøpe hele tiden. Nordmenn altså. Jeg er norsk. Jeg er ikke noe bedre sjæl. Det er litt koselig, for da blir jo søndager livlige utenfor hjemmet også. Og litt veldig feil. For da blir søndager til stressende handledager, slik som lørdager, og det holder vel med en dag i uka som er sånn? Også mister man jo pausedagen før jul.

I dag har jeg vært i to matbutikker (men kun handlet i en, og det var spontankjøp av pepperkakedeig, gløgg og sure skrikerunger, så kanskje det var greit?) og begge var ganske koselige. Den ene fikk jeg gløgg i, og den andre var det fakler utenfor.

I dag har jeg vært på juleverksted med fine klassevenninnejenter, men vi glemte å ha juleverksted. Så nå må jeg lage julekortene mine alene. Men det går fint. Vi så på blåfjellfilmen, og det var også veldig fint. Jeg blir stadig minnet på alle de gode budskapene i blåfjell. Fint. Også liker det at det henger sammen og er så gjennomtenkt. Litt som Harry Potter, bare at det er mye bedre. For det er helt genialt. Så vet du det.

Ha en god 4. søndag i advendt/19. desember/wonnabelørdag!

Vinterkaldt eller vintervarmt?

Å ligge i en varm seng en vinternatt. Det blåser ute, det er mørkt og kaldt. Mørkt, bortsett fra alle juletrelysene og annen julepynt. Mørkt bortsett fra vinduer som stråler varme og glede ut i verden. En mus piler gjennom snøen, og kommer seg inn i sitt musehjem under verandaen et sted. Ikke har jeg vært der, men jeg er sikker på at det er slik som i musevisa. Det velger jeg i hvertfall å tro. Det er mer jeg velger å tro. Jeg velger å tro at om jeg møter noen som trenger noe jeg har, så vil jeg gi dem det. At jeg kan bli flinkere til å unngå å tenke dumme tanker. At folk kan påvirke hverandre til å bli bedre. Å fortsatt ligge i senga, og vite at noen andre ikke gjør det. Å tenke på at om jeg kan gi dem varme tanker, handlinger og ord, som hjelper, så skal jeg gjøre det.

Ha en god mandag!

 

 

Ellevtedesembertanker

Å like å blogge, men prioritere å leve.





Å synes at slottsparken og lyset i slottsparken er så vakkert at man ikke kan annet enn å fotografere det, smile stort og la det kile litt mye i magen.




Å bli med Maria hjem etter tentamen selv om man ikke kan være sammen så lenge, men å akkurat få tid til å bake muffins man spiser på vei til t-banen igjen. For så å møte gamle kjente på t-banen på andre siden av byen enn der man pleier å være. (Jeg velger å kalle dem gamle kjente selv om vi bare er 16 alle sammen. Det høres så koselig ut.)


Å tråkke et hjerte i snøen til en hjerteglad venn som er syk og ligger godt plassert i mitt. For så å ta bilde av det, sende en fin mms, og så hoppe en liten gledesdans for at det endelig er så mye fin, vakker, deilig, hvit snø.


Å få låne en nynorsk ordliste akkurat når man trenger det. Og få fine votter som farmor som hun har strikka.


Å fryde seg over at fler enn meg leker seg i snøen.




Å få et nytt yndlingstre i samlingen min. Dette er utenfor tøyenbadet. Nummer 3 i samlingen min, men egentlig er det bare 2, siden et er borte.



Å ta bilde av snømortensrud fordi det er vakkert. Fordi jeg liker så innmari godt Mortensrud når det er dekket av snø.





Å dra til Krog Optikk når Maria trenger nye linser og ta rare bilder i speilene og akvariene der.

 

Å høre på Kurt Nilsen sin juleplate og glede meg over at han har så lik smak som meg når det gjelder julesanger. Å skulle lese teatermanus, lage fremføring og øve til prøver selv om det er lørdag, for tid er mangelvare. Å kose seg litt likevel, for noe annet går ikke på denne tiden av året.

Å trikke med fine folk, dra på kafé (spesielt på Wayne's når de har minibrownies som smaksprøve) med fine folk, ringe fine folk på mens man sitter på t-banen på vei hjem fra alt, og passe på at man smiler både med munnen, øynene og hjertet synes jeg er viktig i desember. Og resten av året.

 

Ha en god dag!

Skogsløpsfilm

Kulda brenner i kinnene, håret hopper opp og ned i en hestehale, øreflippene som er utenfor pannebåndet er iskalde, musikken i øra er fin og pigggreiene til pappa under joggeskoene lager så mye lyd at jeg akkurat hører det i tillegg til musikken. Første skikkelige vinterjoggetur unnagjort. Og det var deilig.

Hvis noen hadde satt et videokamera i tankene mine, ville filmen blitt litt sånn her i løpet av joggeturen min:

De første fem minuttene: Det er så innmari kaldt. Disse joggeskopiggene er rare. Det er ikke mørkt enda! Flaut at jeg er så anpusten med en gang. Jeg digger denne sangen.

Etter ti minutter: Nå begynner det å bli litt varmere her. Digg. Akkurat som denne sangen. Synger med. Så deilig med hjemmehelg. Burde gjentas. Om noen måneder. Fy, så vakker skogen er! Og her er det jo faktisk litt skikkelig snø!

Seinere: Tenk at jeg liker jo faktisk noen listepopsanger. Flaut eller greit? Greit. Av og til er til og med jeg normal. Ok. Jeg har lyst til å prøve å bo isolert i skogen alene i en uke uten tilgang til butikk eller folk. Bare meg, Gud, naturen, det jeg har tilgjengelig og ikke noe mer. Det kunne jeg ha godt av. Tror til og med jeg ville overlevd.

Jeg har lyst til å male. Stort og lite og avansert og enkelt og sterke farger og pastellfarger og sterke farger og pastellfarger på en gang. Jeg har lyst til å tegne. Jeg har lyst til å lese en fransk regelbok og lære meg det som står i den. Jeg har lyst til å spille på et flygel midt i skogen. Jeg har lyst til å synge høyt og skjærende og pent og lyst og mørkt og skummelt og lavt. Jeg har lyst til å løpe helt til jeg ikke klarer mer, og sjekke hvor langt det er. Jeg har lyst til å lese bonken med "bøker jeg skal få lest" som står på skrivebordet mitt. Jeg har lyst til å danse. Stort og lite og alene og sammen med mange og stygt og vakkert og overdrevet og ekte. Jeg har lyst til å være med i en musikal og synge og danse og smile og stråle. Jeg har lyst til å spille en skikkelig seriøs og vanskelig rolle i et seriøst og vanskelig teaterstykke. Jeg har lyst til å bli mamma. Jeg har lyst til å se ut som en femåring for en dag. Med mitt eget hode og min egen intelligens, men en femårings kropp. Jeg har lyst til å være en fugl. Jeg har lyst til å dra til Afrika.

Samtidig er jeg himla fornøyd også. Jeg har det så innmari bra. Jeg har fin familie, fine venner, går på fin skole, gjør mange morsomme og meningsfulle ting. Av og til litt for mye, men det gjør ikke så mye. Jeg har mulighet til å spise, sove, løpe, danse, synge, spille, lese, snakke, tenke, og en dag skal jeg hoppe i fallskjerm, så da blir det nesten som å fly.

Jeg har det så fint.

De siste fem minuttene: Ok, nå skal all energi brukes opp. Tempo. Æsj, Ipoden er kald og har derfor lav strøm og vil ikke skifte til høytemposluttsangen min (Celice, Aha). Jaja, man kan vel løpe fort til You are not alone, Michael Jackson også.

Ferdig: The end. Neida. Tøying og push ups hvis du lurte.

 

Ramalama, Roisin Murphy (bare fordi den er fin og morsom og fantastisk å danse til)



Ha en god kveld!

Les mer i arkivet » Januar 2011 » Desember 2010 » November 2010
Marie Knutsen

Marie Knutsen

16, Oslo

Jeg er en dansende sangfugl. Jeg tenker mange tanker. Jeg blir fascinert av mennesker, himmelen, trær, blomster, bøker, musikk, andre lyder, barn, andres tanker og ansiktsuttrykk. Jeg liker å skrive, male, lese, drømme, lytte, synge, danse, løpe, lage blomsterkranser, gule ting og å ha dype samtaler. Gud er god, og jeg prøver å herme. Skriv til marie.knutsen@gmail.com hvis du har noe du vil si til meg. Da blir jeg glad. Gjerne noe unyttig og uinteressant. Eller noe annet.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits